Verdsettelse av franchiseselskaper: Veiledning for franchisegivere

Å verdsette en franchisevirksomhet – sett fra franchisegiverens perspektiv – krever en praktisk tilnærming som tar hensyn til både velprøvde økonomiske nøkkeltall og de spesielle egenskapene ved franchising. Enten det er som forberedelse til et salg, for å tiltrekke seg investorer eller for strategisk planlegging: en realistisk selskapsverdi er avgjørende.

Hva er den beste måten å gå frem på? Vår anbefaling: Med en blanding av metoder og et sikkert instinkt. Bruk nøkkeltall som EBITDA og multipler for å få en rask oversikt, men suppler med mer dyptgående metoder som DCF for å kartlegge vekstpotensialet og merkevareverdianalyser for å kvantifisere immaterielle verdier.

Bruk om mulig praktiske eksempler fra din bransje som rettesnor, men ta hensyn til den individuelle situasjonen for ditt system. På denne måten vil du komme frem til en pålitelig og forståelig evaluering som vil overbevise både deg som franchisegiver og potensielle investorer.

Hurtigguide til verdsettelse av franchise: Viktige nøkkeltall og formler

Trinn 1: Fastsett EBITDA som grunnlag: Først beregner du EBITDA (Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation, Amortisation) for franchiseselskapet ditt. Dette resultatet før renter, skatt, avskrivninger og amortiseringer gjenspeiler den operasjonelle inntjeningsevnen.

Formel: EBITDA = nettoinntekt + renter + skatt + avskrivninger og amortiseringer

Eksempel: Hvis franchisens hovedkontor har et årlig nettoresultat på 200 000 euro og avskrivninger og amortiseringer på 50 000 euro, gir dette en EBITDA på 250 000 euro (forutsatt ubetydelige renter og skatter).

Trinn 2: Velg en passende multiplikator: Undersøk vanlige EBITDA-multipler i bransjen eller bruk sammenlignbare data fra lignende franchisesystemer. Forenklet sagt representerer denne multiplikatoren den faktoren som de årlige inntektene multipliseres med for å finne bedriftsverdien. Typiske marginer avhenger i stor grad av bransje, størrelse og vekst. For eksempel verdsettes individuelle treningsstudioer ofte til 3-5 ganger EBITDA, mens store, etablerte franchisegivere kan oppnå betydelig høyere multipler. En salgsmultippel (f.eks. 1× til 2× årlig salg) kan også fungere som en innledende verdivurdering hvis EBITDA svinger mye.

I franchisesammenheng er det særlig tilbakevendende inntekter (f.eks. årlige franchiseavgifter/royalties) som vurderes – en investor kan bruke en multippel av de årlige royaltyinntektene som en verdi, på samme måte som salgsmultiplikatoren.

Trinn 3: Beregn selskapets verdi: Bruk den valgte multiplikatoren på EBITDA.

Formel: Virksomhetsverdi = EBITDA x multiplikator

Eksempel: Med en EBITDA på 250 000 euro og en multippel på 6, som er standard i bransjen, gir dette en bedriftsverdi på 1,5 millioner euro. Vær oppmerksom på at dette representerer selskapsverdien (totalverdien av selskapet, inkludert gjeld) – for å finne egenkapitalverdien må du kanskje trekke fra finansielle forpliktelser og legge til kontanter og kontantekvivalenter.

Trinn 4: Plausibilitetssjekk med andre metoder: Valider resultatet ved å kryssjekke det med andre metoder. Du kan for eksempel lage en grov DCF-beregning (diskontert kontantstrøm) basert på forretningsplanleggingen din for å sjekke om multiplikatorverdien er berettiget. Du kan også fastsette substansverdien som en nedre grense. Hvis alle metodene ligger i samme størrelsesorden, øker påliteligheten til verdsettelsen. Spesielt ved franchising er det lurt å ta hensyn til verdien av merkevaren og nettverket i tillegg til de rene avgiftsinntektene fra hovedkontoret – f.eks. ved å bruke ” relief-from-royalty”-metoden for merkevareverdien (se nedenfor).

Hvordan bestemmer jeg merkevareverdien til franchisesystemet?

En viktig forskjell fra verdsettelsen av et tradisjonelt selskap er at man må vurdere verdien av hele franchisesystemet, ikke bare verdien av en enkelt virksomhet. Franchisegivere eier generelt verdifulle immaterielle eiendeler, først og fremst merkevaren og forretningskonseptet.

Relief-from-Royalty-metoden (merkevareverdi via lisensavgifter)

Denne metoden er en spesiell prosedyre for å verdsette slike immaterielle eiendeler, særlig varemerkerettigheter. Den brukes ofte i tillegg til verdivurderingen av selskapet for å finne ut hvor stor andel av den totale verdien som kan tilskrives selve varemerket.

Prinsipp: Verdien av en merkevare eller et franchisekonsept beregnes ut fra de fiktive lisensavgiftene som et selskap ville måtte betale hvis det ikke eide merkevaren selv, men lisensierte den fra en tredjepart. Fordi franchisegiveren bruker merkevaren selvstendig, sparer han disse lisenskostnadene – denne “besparelsesverdien” diskonteres til i dag og gir merkevareverdien. Med andre ord: Hvor mye ville Hvor mye ville noen andre betalt for å få lov til å bruke merkevaren?

Fremgangsmåte: Først fastsettes den forventede salgsrelaterte inntekten som kan henføres til varemerket – for franchise er dette typisk franchisetakernes systemsalg eller franchiseavgiftene som genereres ved bruk av varemerket. En passende lisenssats (%) legges til dette. Standard lisenssatser for kjente merkevarer ligger ofte mellom 1 % og 5 % av omsetningen, avhengig av bransjen – spesifikke verdier kan fastsettes ved å sammenligne lignende lisensavtaler for merkevarer på markedet.

Dette resulterer i en årlig fiktiv lisensavgift. Etter fradrag av skatt på denne fiktive inntekten og diskontering over varemerkets forventede levetid (ofte antas en uendelig eller svært lang levetid, eventuelt med en vekstfaktor), utgjør nåverdien av alle royaltybesparelser varemerkets verdi.

For franchiseselskaper kan denne metoden vise hvilken del av den samlede selskapsverdien som skyldes merkevare- og systemkompetanse. I praksis inkluderes ofte merkevareverdien beregnet ved hjelp av royaltyavlastning i DCF- eller kapitaliserte inntjeningsverdimodeller (for eksempel ved at den legges til substansverdien). Eksempel: La oss anta at en eldreomsorgsfranchise genererer en årlig omsetning på 50 millioner euro, og at sammenlignbare merkevarer har lisensavgifter på 5 % av omsetningen. Den hypotetiske årlige lisensavgiften for merkevaren blir da 2,5 millioner euro. Hvis man trekker fra f.eks. 30 % skatt og diskonterer denne nettobelastningen med en passende faktor, gir dette et betydelig verdipotensial for merkevaren (f.eks. ca. 15-20 millioner euro i kontantverdi i løpet av de kommende årene), avhengig av antatt vekst og diskonteringsrente. Denne verdien vil være ytterligere til hovedkontorets rene indre verdi, og forklarer hvorfor kjøpere ofte en høy tilleggsavgift for etablerte franchisesystemer betale lisensavgifter: De får ikke bare en eksisterende fortjeneste, men også en sterk merkevare som det ellers ville kostet lisensavgifter å bruke.

Merk: Royaltyavlastningsmetoden kombinerer elementer fra markeds- og inntjeningsverdivurdering. Den er nyttig hvis merkevareverdien spiller en stor rolle – det vil si at den definitivt er relevant for kjente franchisemerker. Den krever imidlertid grundige undersøkelser av sammenlignbare lisenssatser og innebærer usikkerhet i antagelsen om fremtidig salg. I Tyskland brukes denne metoden ofte i forbindelse med verdivurderinger av merkevarer (f.eks. for regnskaps- eller skatteformål), mens metoder som er enklere å kommunisere (DCF, multipler) vanligvis dominerer når det gjelder den samlede verdsettelsen av selskapet i forhandlinger.

Du finner mer informasjon om DCF- og substansverdimetoden i blogginnlegget Verdsettelsesmetoder