VERDSETTINGSMETODER FOR SELSKAP

Her finner du de viktigste metodene for selskapsvurdering av SMB forklart på en forståelig måte.

De fire viktigste metodene for å beregne selskapsverdien for små og mellomstore selskaper er multippelmetoden, substansverdimetoden, inntjeningsverdimetoden og DCF-metoden. Her er hva du bør vite om hver metode. Enkelt forklart og med eksempler.

Beslektede emner : Bruk vår gjeldende nettbaserte verdivurdering for en verdivurdering ved bruk av multiple-metoden, basert på gjeldende multipler og individuelle verdidrivere. I tillegg publiserer vi gjeldende verdsettelsesmultipler for mange land, sektorer og bedriftsstørrelser hver måned. Du finner mer detaljert informasjon om salg av et selskap og temaet selskapsvurdering i veilederen om temaet selskapssalg og i den generelle veiledningen om temaet selskapsvurdering .

Online bedriftsevaluering, gratis og uten registrering, umiddelbar evaluering, 13-siders rapport, algoritme basert på tusenvis av evalueringer.

> Til den elektroniske bedriftsvurderingen <

DE VIKTIGSTE VERDSETTINGSMETODENE KORT:

Flere metoder

Orientering mot innkjøpspriser oppnådd for lignende selskaper

Nettoverdi metode

Markedsverdier av de objektivt eksisterende materielle eiendelene i selskapet

Forenklet inntjeningsverdimetode

Selskapet som en investering som genererer en viss rente

DCF-prosedyre

Fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres med en passende rente

Multiple metoden

For en oversikt over våre nåværende markedsdata om verdsettelsesmultipler .

Vurdering = Basisberegning multiplisert med vurderingsmultippel

Multiplikatormetoden (også «multiplikatormetoden») er en prosedyre som ofte brukes innen fusjoner og oppkjøp. Metoden gjør det mulig å foreta en rask sjekk av om forventet kjøpesum ved et selskapssalg er realistisk og hensiktsmessig for både kjøper og selger. 

Det benyttes de prisene som i dag oppnås av sammenlignbare selskaper som allerede er solgt. Man undersøker multippelen («multiplen», «multiplikatoren») som disse selskapene ble solgt for og anvender denne faktoren på selskapet som skal verdsettes. Multipler kan for eksempel være multipler av driftsresultat («EBIT-multippel»), resultat før renter, skatter, avskrivninger og amortiseringer (EBITDA-multippel) eller salg («salgsmultippel»).

Metoden egner seg først og fremst for veletablerte bedrifter. Her kan en resultatutvikling over flere år legges til grunn for evaluering. Jo bedre empiriske verdier, jo mer meningsfylt vil resultatet være. Uansett er det tilrådelig å bruke multiple-metoden i tillegg til plausibilitetskontrollen av en selskapsverdi som er et resultat av en annen metode.

Den veiledende verdien av selskapet fastsatt med multiplumet tilsvarer «enterprise value». Dette er verdien av egenkapital pluss finansiell gjeld. Dette innebærer at den finansielle gjelden skal trekkes fra den fastsatte selskapsverdien for verdien av egenkapitalen.

Verdivurdering ved bruk av EBIT-multiple-metoden

Ved vurdering av selskapet ved bruk av EBIT-multippel-metoden, multipliseres gjennomsnittlig nettoresultat før renter og skatt (“EBIT”, resultat før resultat og skatt) de siste årene med EBIT-multiplen. Resultat før skatt og renter vurderes slik at multiplene forblir sammenlignbare for selskaper med ulike skattesatser og gjeldskapitalstrukturer. For mindre selskaper med omsetning på opptil 20 millioner er det observerte spekteret for multipler hovedsakelig i området 4 – 10. Et multiplum på 6 eller høyere betyr at selskapet er svært attraktivt. Hvor selskapet er innenfor rekkevidden avhenger av tallene og av ulike tallrike «myke faktorer». 

NIMBO bruker EBITC-multipler for selskapsvurdering

Her legges EBIT pluss hele lederkompensasjonen (bruttolønn, arbeidsgiveravgift til trygd, bilutgifter) til grunn.

I mindre virksomheter kan administrerende direktør til en viss grad selv bestemme sin lønn. «EBITC» tillater en sammenligning med inntjeningskraften til andre selskaper uten forvrengninger på grunn av lønn som er over eller under markedslønnen, særegenheter i kapitalstrukturene og ulike skattesatser. Med EBIT-varianten justeres også lederens lønn, men NIMBO foretrekker EBITC-varianten fordi den fra et empirisk synspunkt kan forklare observerte kjøpstilbud bedre enn EBIT-varianten.

Verdivurdering ved hjelp av EBITDA-multiple-metoden

I motsetning til EBIT, inkluderer ikke EBITDA (resultat før renter, skatter, avskrivninger og amortiseringer) avskrivninger og amortiseringer. Med samme EBIT kan EBITDA for et kapitalintensivt selskap være betydelig høyere enn for et personalintensivt.

Når det gjelder kapitalintensive selskaper med høy egenverdi, er det fra kjøpers perspektiv fornuftig å jobbe med EBITDA-multipler, siden avskrivningsnivået tillater et visst spillerom, som kan forvrenge resultatet. Det bør alltid vurderes hvilken fase av investeringssyklusen selskapet befinner seg i. Kommer du med investeringer?

Rangering med salgsmultipler

Fra en investors synspunkt er den mulige fortjenesten til et selskap av spesiell interesse. Men hvis den nåværende fortjenesten ikke er meningsfull, veldig liten eller til og med negativ, bør en annen beregning, for eksempel salg, ses på. Dette kan for eksempel være fornuftig hvis kjøperen tror på å forbedre avkastningen på salget med sine egne eksisterende, mer effektive kostnadsstrukturer. Den potensielle kjøperen tar en større risiko med denne metoden og må tro at selskapet vil tjene penger i fremtiden. 

En salgsmultippelevaluering kan også brukes som et supplement eller for å sjekke plausibiliteten til andre evalueringer.

Inntektsmultipler er betydelig mindre enn EBIT-multipler. Det observerte området er stort sett mellom 0,2 og 2, avhengig av bransje, lønnsomhet, vekstutsikter og noen andre faktorer. Salgsmultipler på mellom 0,2-0,6 er realistiske for selskaper med lav vekst og lite eller ingen lønnsomme. Avhengig av salgsmengden kan selv en endring i salgsmultiplen med en faktor på 0,1 ha stor innvirkning på verdien av selskapet.

Hvis du gjennomfører en evaluering med både EBIT og salgsmultipler, og hvis evalueringen med salgsmultipler resulterer i en høyere verdi enn evalueringen med EBIT-multipler, indikerer dette lavere avkastning på salg enn i sammenlignbare selskaper.

Regneeksempel for multippelmetoden:

  1. Eksempelselskapet tjener for tiden 1 million bærekraftig inntjening før renter og skatt (EBIT). «Bærekraftig» betyr at det er sannsynlig at dette overskuddet også kan oppnås i fremtiden. 
  2. Det kan observeres på markedet at små og mellomstore bedrifter stort sett selges innenfor intervallet 4-7 ganger EBIT. 
  3. Siden selskapet er i en bedre posisjon enn gjennomsnittet i mange «myke faktorer» (f.eks. få klyngerisikoer i kundestrukturen), rangeres selskapet med en EBIT-multipell på 6 i den øvre enden av det observerte området. 
  4. Bedriftsverdi: 1 million x 6 = 6 millioner (dette er den såkalte «enterprise value»)
  5. Utledning av salgssum («egenkapitalverdi») fra virksomhetsverdien: Selskapet har et banklån på 1 million som overtas av kjøper. Dette trekkes fra Enterprise Value og gir salgsprisen for selskapets kapital.
  6. Grunnsalgspris = 6 millioner – 1 millioner = 5 millioner 
  7. Ved salget hadde selskapet midlertidig eksepsjonelt høye varelager til en verdi av 1 mill. Vanlig snitt er 500.000. Siden varelageret kan selges med stor grad av sikkerhet i dette tilfellet, legges 500 000 til salgsprisen (såkalt sluttbalansejustering).
  8. Endelig salgspris: 5M + 0,5M = 5,5M

Stoffverdimetoden

Verdivurdering = egenverdi av selskapet

Dette er den enkleste metoden for å bestemme egenverdi.

Du legger til verdiene for anleggs- og omløpsmidlene til markedspriser fra balansen, korrigerer dem for de skjulte reservene og trekker fra skatter, gjeld og gjeld. 

Det som er objektivt sett verdsettes, uavhengig av interesser til selger eller potensiell kjøper.  

Den største mangelen ved denne metoden er at den fullstendig ignorerer selskapets fremtid. Den tar for eksempel ikke hensyn til fremtidige inntekter, kunnskap og erfaring til ansatte, eller etablerte kunde- og leverandørforhold. Prosjekter som er i anskaffelsesfasen og produkter som er i utviklingsfasen blir også ignorert. Substansverdien viser en ganske lav selskapsverdi.

I forbindelse med salg av et selskap har egenverdien primært en informasjonsverdi og ligger vanligvis under verdsettelsesområdet til de flere metodene, siden det ikke vises noe goodwill og inntjeningspotensiale over minimumsrenten.

For det tilfelle at substansverdien ikke mottar risikoadekvat rente eller selskapet til og med går med tap, er den finansielle selskapsverdien – uten noen verdiøkende konserneffekter hos en eventuell kjøper – i utgangspunktet den samme som avviklingsverdien.

Det er fornuftig å bruke substansverdimetoden i kombinasjon med andre, mer optimistiske metoder, som opptjent verdi-metoden (se avsnittet om gjennomsnittsmetoden) . Denne metoden er helt uegnet for bransjer der anleggsmidler spiller en ubetydelig rolle og hvor immaterielle eiendeler er avgjørende (som konsulent- eller programvareselskaper).

Beregningseksempel for netto aktivaverdimetoden:

Verdi av anleggs- og omløpsmidler (til markedspriser)EUR 1 000 000
– Gjeld/Gjeld– 500 000 EUR
– Periodisering– 100 000 EUR
+ Frigjøring av økonomisk unødvendige avsetninger+ EUR 100 000
= egenverdi= 500 000 EUR

Viktigheten av substansverdimetoden

Verdiverdimetoden spiller kun en underordnet rolle i dag. Fordelene er helt klart den enkle påføringen og den gode sporbarheten til resultatet. Den lave informative verdien for mange selskaper er negativ, siden immaterielle verdier og fremtidig utvikling ikke er tatt i betraktning.

Eiendelsverdimetoden gir perfekt mening som en supplerende metode. Den kvantifiserer virkelig verdi av selskapets eksisterende eiendeler og viser den faktiske mengden egenkapital. Dette er viktig for finansieringen.

forenklet inntjeningsmetode

Verdivurdering = inntekt delt på kapitaliseringsrente

Når man verdsetter et selskap ved hjelp av metoden med diskontert inntjening, blir selskapet sett på som en investering som gir konstant avkastning. Disse konstante avkastningene er verdsatt i henhold til den matematiske formelen for en evigvarende årlig inntektsstrøm. Gjennomsnittlig forventet bærekraftig overskudd etter skatt de neste tre til fem årene er delt på en risikojustert rente («cap rate»). Verdien fastsatt på denne måten resulterer i verdien av egenkapitalen (såkalt «equity value»).

Siden metoden med diskontert inntjening er basert på prognoser, bør de underliggende verdiene være så realistiske som mulig. Resultatet bør også sjekkes for følsomhet for endrede forutsetninger (f.eks. lavere/høyere inntekt og rente). Spørsmålet oppstår alltid i hvilken grad den eksisterende inntjeningskraften til det ratede selskapet kan overføres til kjøperen ved et eventuelt salg.

Maskiner eller varelagre som er nødvendige for normal drift er allerede inkludert i denne beregningen, da dette er forutsetninger for å oppnå den bærekraftige inntekten som ligger til grunn for verdsettelsen.

Beregning av kapitaliseringsrenter

Kapitaliseringsrente = basisrente pluss markedsrisikopremie pluss selskapsspesifikk risikopremie

Kapitaliseringsrenten består av tre faktorer.

 Grunnrenten, også kjent som risikofri rente. Det er vanligvis renten på statsobligasjoner med løpetid på 10 eller 30 år. Ved utgangen av 2021 var grunnrenten i Tyskland rundt 0,10 %.

Markedsrisikopremien, som reflekterer gründerrisikoen i den aktuelle bransjen og landet.

Den selskapsspesifikke risikopremien, som vurderer selskapets spesifikke forretningsrisiko.

For eksempel er en rente på rundt 20 % vanligvis realistisk for verdsettelsen av en håndverksbedrift på grunn av den ofte høyere avhengigheten av eieren. Dette er empirisk bevist av reelle innkjøpspriser.

Faktorer som brukes for å bestemme risikopremien

Fungibility : Selskapet kan tjene penger raskt, trygt og uten høye kostnader. Dette er vanligvis ikke tilfellet med ikke-børsnoterte selskaper.

Bedriftseierens rolle: Bedriften er svært avhengig av bedriftseieren. Alle beslutninger og kontakter er fokusert på ham.

Bedriftsstrategi: Det er ingen forståelig kort-, mellom- og langsiktig strategi.

Konkurranse: Konkurransepresset er høyt og som et lite selskap med liten markedsandel er det økt risiko for press på marginene eller til og med å bli tvunget ut av markedet.

Kundestruktur: En stor del av omsetningen skjer med få kunder. Det er knapt noen byttehindringer for kundene. Kundene har blitt eldre med eieren og vil være borte i overskuelig fremtid.

Leverandørstruktur: Avhengighet av enkeltleverandører kan føre til leveringsflaskehalser eller forsinkelser i produksjonen og det finnes ingen alternativer.

Ledelse: Den er utilstrekkelig kvalifisert og/eller erfaren. Det er en risiko for at den forlater selskapet etter et eierskifte.

Ansatte: Opplæringsnivået til de ansatte er ganske lavt. Egnede fagarbeidere er vanskelige å finne på arbeidsmarkedet, noe som har negativ innvirkning på fremtidig vekst. Det er en avhengighet av noen få nøkkelpersoner som ikke er enkle å erstatte.

Engangssalg: Salget genereres hovedsakelig med engangskunder.

Regneeksempel for inntjeningskraftmetoden:

start posisjon

  • Bærekraftig avkastning: 1 000 000 (gjennomsnitt av justert inntekt de siste tre årene)
  • Grunnrente brukt: 2 % (risikofri rente)
  • anvendt markedsrisikopremie: 8 % (markedspremie for bransjen)
  • Selskapsspesifikk risikopremie: 10 % (siden den er over gjennomsnittet og avhenger av eieren og størrelsen på selskapet)

Beregning av kapitaliseringsrenter

  • Kapitaliseringsrente = basisrente + markedsrisikopremie + gründerspesifikk risikopremie = 2 % + 8 % + 10 % = 20 %

Spørsmål fra kjøpers side

  • Som et alternativ til å kjøpe et selskap, hvor mye penger må kjøperen investere i en alternativ investering med samme risiko for å oppnå en avkastning på 1 000 000?

Beregning av opptjent verdi

  • Inntektsverdi = inntekt / kapitaliseringsgrad = 1 000 000 / 20 % = 5 000 000

Konklusjon / tolkning

  • Med en kjøpesum på opptil 5 000 000 er det fornuftig for kjøper å investere pengene i selskapet. Med en kjøpesum på over 5.000.000, kunne han oppnå bedre avkastning andre steder med pengene til samme risiko.

Viktigheten av metoden med diskontert inntjening i Tyskland

I Tyskland er metoden med diskontert inntjening den mest utbredte metoden (IDW S 1). Det er verdsettelsesprosedyren som er foreskrevet i loven for selskapsvurderinger for arve- og gaveavgift. Metoden med diskontert inntjening brukes i samsvar med dette av skattemyndighetene og er allment akseptert i rettstvister.

For evaluering av små og mellomstore håndverksbedrifter har arbeidsgruppen av verdibestemmende bedriftskonsulenter i håndverksbransjen utviklet AWH-standarden. Den er også basert på metoden med diskontert inntjening og er tilpasset disse selskapenes særtrekk. Ytterligere informasjon er tilgjengelig fra ZdH om evaluering i henhold til AWH-standarden.

Den diskonterte kontantstrømmetoden (DCF) 

Denne metoden har sitt utspring i klassiske investeringsberegninger. Internasjonalt er dette vurderingsmetoden med høyest grad av bevissthet.

Teoretisk gir DCF-metoden den mest presise selskapsverdien. Sakens kjerne ligger imidlertid i behovet for å projisere detaljerte fremtidige inntekter eller kontantstrømmer og de tilsvarende risikojusterte rentene (impact rate) for å neddiskontere dem til nåverdien.

Fordelen i forhold til inntjeningsverdimetoden er det høye fleksibilitetsnivået, siden det ikke bare må antas én enkelt «bærekraftig avkastning», men heller utviklingen av inntjeningssituasjonen kan forutses separat for for eksempel de neste 5 årene. Dette øker imidlertid også kompleksiteten og behovet for forklaring av evalueringen.

DCF-metoden er mer egnet for å bestemme selskapsverdien til store selskaper. Utgangspunktet er alltid en forretningsplan for de neste 5-7 årene. Denne metoden har en tendens til å resultere i høyere selskapsverdier.

I motsetning til metoden med neddiskontert inntjening, som tar utgangspunkt i fremtidig inntjening, vurderes overskuddsbetalingene, såkalte kontantstrømmer, her.

Det skilles mellom brutto- eller enhetsmetoden og netto- eller egenkapitalmetoden. I praksis benyttes for det meste enhetsmetoden, med hvilken virksomhetsverdien, dvs. selskapsverdien inkludert finansielle forpliktelser, fastsettes.

Her neddiskonteres selskapets frie kontantstrøm, inkludert renter på lånt kapital, frem til i dag ved bruk av veid gjennomsnittlig kapitalkostnad av de finansielle ressursene som er bundet i selskapet. Ved beregning av netto nåverdi bør det operasjonelle potensialet til et selskap først og fremst vises.

Så langt det er mulig bør en hel investeringssyklus vurderes, siden investeringer i omløps- og anleggsmidler har betydelig innvirkning på kontantstrømmene.

Prognosen for kontantstrømmer og valg av diskonteringsfaktorer er parametere som kan brukes til å flytte resultater i ønsket retning. For å sikre at resultatene er pålitelige, er det viktig med en sensitivitetsanalyse som viser påvirkningen av endringer i forutsetninger på selskapets verdi. 

Valget mellom DCF-metoden og metoden med diskontert opptjening har i prinsippet ingen effekt på verdsettelsesresultatet, forutsatt at premissene er de samme. Beslutningen om en av evalueringsmetodene bør derfor gjøres avhengig av målgruppen og formålet med evalueringen.

Ulike gjennomsnittsberegningsmetoder / blandingsmetoder

På grunn av estimeringen av verdiene er metoden med neddiskontert inntjening forbundet med usikkerhet. Kombinasjonsmetodene inkluderer også selskapets substans i vurderingen.

Tanken bak gjennomsnittsmetodene er å inkludere både tidligere og fremtidige forventninger og risikoer. Dette fører til høy aksept, også og spesielt blant bedrifter i SMB-sektoren. Handels- og håndverksbedrifter og bedrifter fra industrien bruker dem til planlagte transaksjoner, men de brukes også ofte til familieintern arveplanlegging.

Resultatet er basert på vektet gjennomsnitt av formuesverdi og inntjeningsverdi. Vektet betyr vanligvis at to ganger inntjeningsverdien legges til substansverdien. Resultatet delt på tre og multiplisert med ikke-driftsmidlene gir virksomheten verdi. Men det brukes også alternative metoder, der andelene av substans og inntekt i totalverdien vektes ulikt.

Middelverdimetoden eller Berlinmetoden

Med middelverdien eller Berlin-metoden dannes det aritmetiske gjennomsnittet fra inntjeningsverdien og netto aktivaverdi. Den er basert på ideen om at høyavkastende, lavfinansierte selskaper typisk er utsatt for høye nivåer av konkurransepress som sannsynligvis vil redusere disse inntektene i fremtiden. 

Verdivurdering = (inntektsverdi + netto aktivaverdi) / 2

Wien-prosessen

Wien-metoden beregner også det aritmetiske gjennomsnittet av inntjeningsverdien og netto aktivaverdi (aktivaverdi). Imidlertid skiller beregningen av disse to verdiene seg fra Berlin-metoden, for eksempel. 

Generaliseringen av de faktorene som er vanskeligst å fastslå, gjør Wien-prosedyren til en forenklet prosedyre. Kapitaliseringsrenten er fastsatt til ni prosent. Den usikre prognosen for fremtidig inntjening omgås ved å ta gjennomsnittet av de tre siste regnskapsårene. Wien-metoden brukes ofte som en alternativ metode dersom partene ikke kunne bli enige om andre verdsettelsesmetoder.

Verdivurdering = (inntektsverdi + netto aktivaverdi) / 2

Overskuddsmetoden

Mergevinstmetoden er en annen gjennomsnittsmetode og bygger på en forutsetning om at overskuddet på sikt kun tilsvarer en rimelig avkastning på formuesverdien.

Som et resultat av troen på at høyere fortjenestemarginer vil avta over tid, aktiveres mergevinster utover normal rente til en høyere rente. Faktorer som kan være årsak til resultatnedgang er for eksempel dårligere økonomi, økt konkurranse mv.

To ting må bestemmes for verdivurderingen:

  1. Beløpet av renten, som netto aktivaverdi gir langsiktig rente («normalrente»).
  2. Antall år for å bruke mergevinsten som legges til substansverdien.

Renten av egenverdien bundet i selskapet til gjenanskaffelsespriser til normalrente trekkes fra det effektive resultatet. Dette «overskuddet» utover normalrenten legges til substansverdien over et visst antall år. Vanligvis brukes en periode på 3-8 år.

Evaluering

= egenverdi + kontantverdi av overskudd

= formuesverdi + antall år med merfortjeneste x (overskudd – (normalrente x formuesverdi)) 

Talleksempel: 1 000 000 + 3 x (200 000 – (10 % x 1 000 000)) = 1 300 000

Betydningen av overskuddsmetoden: Den spiller ingen rolle i selskapsvurderingspraksis.

Den sveitsiske metoden eller Praktiker-metoden

Utøvermetoden er lett å forstå og forstå og brukes ofte som første referansepunkt for både kjøper og selger. 

Når det gjelder vellykkede selskaper, fører den praktiske metoden til svært konservative, lave verdier for selskapet. 

Også de sveitsiske skattemyndighetene bruker denne verdsettelsesmetoden. Den forventer en kapitaliseringsrate på 9,5 %. 

Verdivurdering = 2/3 x opptjent verdi + 1/3 egenverdi

Stuttgart-prosessen

Med Stuttgart-metoden er verdien av et selskap et resultat av summen av netto aktivaverdi og inntjeningsverdi. Denne metoden ble først og fremst brukt for å fastsette forretningsverdien til unoterte selskaper ved arv eller gaver. Siden denne prosedyren ikke lenger er oppdatert, ble den avskaffet i 2009.

spesielle tilfeller

Spesialtilfelle: oppstartsvurdering

Spesialtilfelle: lavt utbytte med mye substans

Schnettler-metoden omhandler det spesielle tilfellet med lavavkastende eller ulønnsomme selskaper med høy egenverdi som ikke betaler passende renter på stoffet. Det er min blanding av egenverdi og inntjeningsverdi.

Regnskapsmessige tap oppstår som følge av avskrivninger på det høye nivået av eiendom, anlegg og utstyr. En kjøper vil redegjøre for eiendom, anlegg og utstyr til redusert gjenanskaffelseskostnad, noe som reduserer avskrivninger og øker inntjeningen tilsvarende.

ofte stilte spørsmål

Hva er den beste metoden for selskapsvurdering?

Avhengig av årsaken til verdsettelsen og fasen selskapet er i, kan den ene eller den andre metoden være mer fornuftig. Vi anbefaler å prøve ut flere metoder for å få en følelse av området som verdien beveger seg innenfor. Nimbo jobber med multiple-metoden.

Hvordan fungerer multippelmetoden?

Denne metoden krever ferske priser fra sammenlignbare selskaper som beregningsgrunnlag. Man undersøker multippelen («multiplen», «multiplikatoren») som disse selskapene ble solgt for og anvender denne faktoren på selskapet som skal verdsettes. Multipler kan for eksempel være multipler av driftsresultat («EBIT-multippel»), resultat før renter, skatter, avskrivninger og amortiseringer (EBITDA-multippel) eller salg («salgsmultippel»).

Hvilken metode brukes for å evaluere en oppstart?

Med en oppstart som ennå ikke går med overskudd og som vokser sterkt, vurderer du et løfte for fremtiden. DCF-metoden kan brukes på oppstart av forretningsplaner. Diskonteringsrenten som benyttes er utledet fra investorenes forventede avkastning.

For hvem passer multippelmetoden (multiplikatormetoden)?

Denne metoden egner seg først og fremst for veletablerte, lønnsomme bedrifter. Her kan en resultatutvikling over flere år legges til grunn for evaluering. Jo mer stabile de empiriske verdiene er, jo mer meningsfylt blir resultatet. Denne metoden egner seg ikke for selskaper som går med tap eller er i en sterk vekstfase.